Ringhalelemur

Aper og lemurer

Med sin karakteristiske svart- og hvitstripete hale er ringhalelemuren, eller kattlemuren som den også kalles, trolig den mest kjente av lemurene. Det er også den lemuren som tilbringer mest tid på bakken, og den lever i store grupper med like mange hunner som hanner, der hunnene har ansvaret.
De bruker halene sine, men også mange forskjellige lyder for å kommunisere, noe som har gitt dem navnet kattelemur, siden de kan spinne som en katt. Ringhalelemurer ses ofte sittende i en yogalignende skredderstilling, mens de soler seg med magene sammen, og når de sover, stikker de ofte snuten mellom bakbeina og legger de lange halene på ryggen.

Navnet lemur kommer fra det latinske navnet for spøkelse eller ånd. Det finnes mer enn 20 arter av det vi kaller lemurer, men lemurfamilien omfatter mer enn 100 forskjellige arter. Antallet kjente arter i familien har doblet seg i løpet av de siste 25 årene. I dag er rundt 90% av artene i lemurfamilien utrydningstruet, og den største trusselen er avskoging og ulovlig jakt. Selv om ringhalelemuren er svært tilpasningsdyktig og kan leve i mange forskjellige habitater og spise ulike typer mat, går antallet ned på grunn av fragmenteringen av Madagaskars uberørte natur. De blir også jaktet på for kjøttets skyld og fanget og solgt som kjæledyr.

Dyreparken deltar i det europeiske avlsprogrammet (EEP), som har som mål å bevare arten.

CITES A

In situ - bevaring på stedet

For å bevare truede arter og forhindre at de blir utryddet, kreves det innsats på flere ledd i kjeden. I dyreparken kan vi bidra med avl og forskning for å skape en genbank, samtidig som vi lærer mer om artenes atferd og behov. Bevaringsarbeid i dyreparker kalles ex-situ, Det vil si at arbeidet utføres utenfor artens leveområde. Det iverksettes også bevaringstiltak in-situ, dvs. i det området der arten lever eller har levd tidligere.