Påfuglen er en av de største artene innen hønsefugler og har en kraftig og staselig kroppsbygning. Til tross for sin imponerende lengde og den praktfulle stjerten, er den en dyktig flyger. Når kvelden faller, søker den seg opp i tretoppene for å overnatte.
Det er fremfor alt hannen som vekker oppmerksomhet med sine omkring 150 stjertfjær. Hannens stjert er ikke fullt utviklet før ved tre års alder, og hvert år mister han alle stjertfjærene sine for så å vokse ut nye om vinteren, klare til å vises frem under neste paringssesong. Hunnen er betydelig mer diskret i fargene sine og mangler den lange, fargerike stjerten. Påfugler lever i mindre grupper, som oftest med en hann og tre til fem hunner. Når det er tid for å hekke, bygger hunnen sitt rede på bakken, godt gjemt blant løv og tett vegetasjon hvor eggene og ungene får beskyttelse.
Under parringstiden løfter hanen hodet og sprer stjertfjærene sine som en enorm vifte, og vibrerer dem for å imponere hunnene. Hanen kan også utstøte et kraftig, høyt jamrende skrik som kan høres over lange avstander. Lyden fungerer som et effektivt varselsignal ved fare, både for egen gruppe og for andre dyr i nærheten. I vill tilstand lever påfuglen i skogsområder i India, Pakistan og Sri Lanka. Den har også blitt introdusert i parker og botaniske hager rundt om i verden, der den verdsettes for sin skjønnhet og karakteristiske oppførsel.
| Vitenskapelig navn | Pavo cristatus |
| Størrelse | 95-125 cm |
| Vekt | 2-6 kg |
| Mat | Frø, bær, insekter |
| Drektighetstid | 4 uker |
| Antall unger | 4–6 stk |
| Levetid | 15-20 år |
| Levende miljø | Skog og kratt |
| Distribusjon | Asia |
| Livsstil | Gruppeopphold |
| Klasse | Fugler (Aves) |
| Organisasjon | Hønefugler (Galliformes) |
| Familie | Fasanfugler (Phasianidae) |
| Type | Påfugl (Pavo cristatus) |