Slanger utviklet seg på jorden for 150-100 millioner år siden, og i dag finnes det rundt 3000 forskjellige arter. Kongepytonen er den minste pytonarten og blir ca. 110-150 cm lang, i motsetning til nettpytonen, den lengste av alle slanger, som blir ca. 10 meter lang. Kongepytonen lever i det sentrale og vestlige Afrika, der den lever på bakken og under jorden på savannen. De er nattaktive, og for å kunne jakte i mørket har de varmegroper på begge sider av snuten for å kunne føle infrarød stråling fra byttet. De er ikke giftige, men dreper byttet sitt ved å klemme og kvele det. De tar for det meste små pattedyr og fugler, som de så svelger hele takket være de løse kjevehalvdelene som gjør at de kan utvide munnen.
Kongepytonen er truet av jakt på skinn og innfanging av ville slanger for salg som kjæledyr. Arten er oppført i CITES-vedlegg II, noe som betyr at individer som er til salgs, må ha et gyldig CITES-sertifikat for at handel og besittelse skal være lovlig.
CITES B
| Vitenskapelig navn | pyton regius |
| Størrelse | 100-150 cm |
| Mat | gnagere og andre smådyr |
| Drektighetstid | inkuberes i over tre måneder |
| Antall unger | 4-10 egg i et reir |
| Levetid | 20-30 år |
| Levende miljø | savanne, hogstflater og åpne områder |
| Distribusjon | sentral- og vest-Afrika |
| Klasse | Reptiler |
| Organisasjon | Ruging av reptiler |
| Familie | Python-standarder |
| Type | pyton regius |