Keiserlige tamariner fikk navnet fordi man mente at de lignet på den tyske keiseren Wilhelm II. Navnet var opprinnelig en spøk, men ble senere det offisielle navnet. Keisertamariner lever i familiegrupper på mellom to og ti individer. De tilhører en gruppe aper som kalles kloaper, som har klør i stedet for negler på alle fingre og tær unntatt stortåen. Vanligvis er det bare én hunn i familien som får unger, men alle hjelper til med å passe på ungene. Disse små apene liker å gnage hull i barken på trærne for å slikke saft fra trærne, men de spiser også frukt og insekter, samt blomster og andre ting de finner i trærne. De går nødig ned på bakken fordi de er så sårbare for rovdyr.
I dag er keisertamarinen truet av regnskogsrydding, og Parken Zoo deltar i det europeiske avlsprogrammet (EEP) for å bevare arten.
CITES B
| Vitenskapelig navn | Saguinus imperator subgrisescens |
| Størrelse | 23-26 cm |
| Vekt | 350-450 g |
| Mat | Frukt, insekter, saft og harpiks |
| Drektighetstid | 140-145 dager |
| Antall unger | 1-2 stk |
| Levetid | opp til 17 år |
| Levende miljø | Tropisk regnskog |
| Distribusjon | Bolivia, Brasil og Peru |
| Livsstil | Gruppeopphold |
| Klasse | Pattedyr (Mammalia) |
| Organisasjon | Primater (Primatdyr) |
| Familie | Aper (Callitrichidae) |
| Type | Keisertamarin (Saguinus imperator subgrisescens) |