Kapybaraen, eller vannsvinet som vi noen ganger sier på svensk, er en gigantisk gnager som kan veie opp til 60 kg. Den er en effektiv gresseter som kan nappe i seg selv de tørreste og korteste gresstråene. Kapybaraner lever i familiegrupper på 10-30 individer, hvorav én er lederhannen og resten er hunner, unger og subdominante hanner. Kapybaraen er en dyktig svømmer, og når den føler seg truet, løper den ned i vannet og legger seg der med bare nesen over overflaten. Dette gjør den nesten usynlig blant vannplantene. Den kan også dykke og holde seg under vann i opptil fem minutter. På begynnelsen av 1500-tallet bestemte katolske misjonærer at det var tillatt å spise capybarakjøtt i fastetiden. Dette var sannsynligvis fordi munkene mente at disse store vannlevende dyrene var i slekt med fisk, som det er tillatt å spise i fastetiden. Fordi kapybarakjøttet regnes som svært velsmakende og skinnet verdifullt, er jakt fortsatt et stort problem. Kapybaraner oppdrettes også i innhegninger for kjøttproduksjon. I dag regnes ikke kapybaraen som utrydningstruet, men jakt og den raske avskogingen av regnskogen truer arten på lang sikt.
| Vitenskapelig navn | Hydrochoerus hydrochaeris |
| Størrelse | 100-130 cm, mankehøyde: 50-60 cm |
| Vekt | 35-60 kg |
| Mat | Gress, vannplanter, frukt og blader |
| Drektighetstid | omtrent 150 dager |
| Antall unger | 3-7 per kull |
| Levetid | opptil 10 år |
| Levende miljø | Elvebredder og skoger nær vann |
| Distribusjon | Det meste av Sør-Amerika |
| Livsstil | Gruppeopphold |
| Klasse | Pattedyr (Mammalia) |
| Organisasjon | Gnagere (Rodentia) |
| Familie | Kappsel (Hydrochoerus) |
| Type | Kapybara (Hydrochoerus hydrochaeris) |