Gotlandsrusset er en av Sveriges eldste ponniraser og har eksistert på Gotland helt siden steinalderen. Selv i dag lever halvvilt levende russ igjen på øya, og på Lojsta hed streifer et femtitalls dyr fritt over et stort naturreservat. Dette er en sterk og utholdende ponni med imponerende motstandskraft mot sykdommer. Gotlandsrusset er dessuten kjent for sitt gode temperament og sin nysgjerrighet, noe som gjør den både lettlært og trivelig å arbeide med. Rasen forekommer i mange farger, fra brun og svart til mer uvanlige varianter som isabell og tigrert.
Før i tiden ble russet brukt i jordbruket, men i dag er det en verdsatt rideponni takket være sitt stabile og vennlige temperament. På 1800-tallet ble skogen omgjort til jordbruksland, og de naturlige beiteområdene for russet forsvant, noe som førte til en drastisk nedgang i antallet. I dag finnes det rundt 6000 gotlandske russ, og rasen er ikke lenger truet, men arbeidet med å bevare dens unike egenskaper fortsetter.
| Vitenskapelig navn | Hest |
| Størrelse | Manhøyde ca. 115–130 cm |
| Vekt | ca 400 kg |
| Mat | Planter |
| Drektighetstid | 11 månader |
| Antall unger | 1 stk. |
| Levetid | ca. 20-25 år |
| Levende miljø | Skog |
| Distribusjon | Gotland |
| Livsstil | Flokk |
| Klasse | Pattedyr (Mammalia) |
| Organisasjon | Hovdyr (Perissodactyla) |
| Familie | Hestedyr (Equidae) |
| Type | Gotlandsruss (Equus caballus) |