Flamingo

Afrikanske dyr

Fugler

Flamingoen er en langbeint, sosial fugl som lever i kolonier på alt fra 20 individer til titusener. Flamingoen går rundt med hodet ned i vannet og virvler opp mudderet på bunnen med føttene for å få tak i maten. Med tungen pumper flamingoen vann gjennom det spesialiserte nebbet, som har kamlignende plater kalt lameller som fungerer som et filter. Det finnes seks arter av flamingo. I Parken Zoo kan du se den store flamingoen (Phoenicopterus roseus) er de den største og mest utbredte av flamingoartene. Flamingoene får fargen sin fra krepsdyrene og algene de spiser. Flamingoen regnes ikke som utrydningstruet i dag, men i naturen blir arten forstyrret av faktorer som forurensning og tap av leveområder på grunn av turisme. Selv om det anslås at det finnes rundt 550 000-680 000 individer av denne arten i naturen i dag, er antallet hekkeplasser sannsynligvis færre enn 30, noe som gjør flamingoen svært sårbar for lokale miljøendringer. Den totale bestandsstørrelsen varierer også fra år til år, avhengig av tørke, vannstand og mattilgang. Den store flamingoen er sosial og kommuniserer med mye lyd og bevegelse, og den kan bevege seg i store grupper i noe som kan oppfattes som en dans. De danner par og bygger opphøyde reir av materialer som leire. Reirene er ca. 30 cm høye og må kunne holde eggene tørre når vannstanden stiger og synker der de hekker. Flamingoene legger egg som ruges av begge foreldrene i fire til fem uker før de klekkes. Ungene blir matet av foreldrene med et melkeaktig sekret som utskilles fra foreldrenes spiserør. Flamingoungene er ikke rosa ved fødselen, men har grå fjærdrakt. De begynner å forlate redet etter 7-10 dager og er flygedyktige når de er mellom 65 og 90 dager gamle. Kjønnsmodenhet oppnås mellom fire og seks års alder.

Phoenicopterus roseus deltar i det europeiske programmet for truede arter (EEP).

CITES A