Aldabra-skilpadden er et skikkelig beist, med en lengde på over én meter og en vekt på opptil 250 kg. Den er også et av de mest langlivede virveldyrene, ettersom den kan bli rundt 200 år gammel. De er mest aktive om morgenen når de leter etter mat, og i de varmeste timene på dagen hviler de i huler for å kjøle seg ned. Aldabra-skilpadder kan stå oppreist på bakbeina og strekke seg for å nå grener med godt med løv, men de risikerer å dø hvis de velter bakover, siden de ikke kan snu seg rundt hvis de faller på ryggen.
Aldabra-skilpadden er en endemisk art, noe som betyr at den bare forekommer naturlig i et begrenset geografisk område. Den begrensede utbredelsen gjør arten svært følsom for forstyrrelser, og i dag er det økende interesse for å bevare denne fascinerende arten. På øya Mauritius har et bevaringsprosjekt pågått i lang tid, og prosjektets Aldabra-skilpadder lever nå fritt i nasjonalparken. Det finnes også planer i European Zoo Association om å starte et organisert avlsprogram for arten.
Prosjekt: Overvåking
CITES B
| Vitenskapelig navn | Geochelone gigantea (Aldabrachelys gigantea) |
| Størrelse | Lengde: Opptil 120 cm (hann), 90 cm (hunn) |
| Vekt | Opp til 250 kg (menn), 150 kg (kvinner) |
| Mat | Gress og løv |
| Antall unger | 9-25 per kull |
| Levetid | Over 200 år |
| Levende miljø | Grasland, krattskog |
| Distribusjon | Aldabra og Seychellene i Det indiske hav |
| Livsstil | Solitær, men av og til sett beitende i store grupper på åpne gressletter |
| Klasse | Reptiler (reptiler) |
| Organisasjon | Skilpadder (Testudines) |
| Familie | Landskilpadder (Testudinidae) |
| Type | Aldabrachelys gigantea (Aldabrachelys gigantea) |