HVA GJØR EGENTLIG DYREPARKER?

Vi vil gjerne begynne med å takke deg for ditt engasjement for dyr og for at du søker informasjon. Vi trenger flere som jobber for å bevare det biologiske mangfoldet og redusere truslene mot dyr og deres leveområder. Bildet av hvordan dyreparker så ut før i tiden lever fortsatt, og mange er ikke klar over hvordan dyreparker faktisk fungerer i dag.

For å være en dyrepark i Sverige i dag må du jobbe med forskning, bevaring og utdanning.
Du kan lese mer om parkens arbeid her.

________________________________________________________________

Hvorfor finnes det dyreparker i dag?

Før i tiden var dyreparker kun for oss mennesker og for at vi skulle få se eksotiske dyr på nært hold. Kunnskapen om dyr og deres behov var lav, dyrene ble tatt fra naturen, og dyrevelferden var dårlig. I dag fungerer profesjonelle dyreparker helt annerledes!
(Bildene er hentet fra ”Zoo animals, behaviour, management and welfare”, Hosey, Melfi, Pankhurst, 2009)

Hovedformålet med dyreparker er å bidra til å bevare det biologiske mangfoldet ved å holde utrydningstruede arter i dyreparker som en forsikring om at de ikke vil forsvinne helt. Det betyr at hvis de i verste fall skulle bli utryddet i naturen, finnes det en bestand igjen i dyrehager.

Fremtiden er usikker, og dyrenes mulighet til å leve i naturområder som ikke er vernet, er truet. Å introdusere dyr i naturen krever at lokalbefolkningen og politikerne deler de samme målene for artenes fremtid, og det krever økonomiske ressurser, utdanning og, viktigst av alt, en endring i menneskelig atferd før dette kan være mulig i stor skala. Her kan du se hvilke in situ-prosjekter vi bidrar til.

 

Jobber dyreparker med forskning?

Forskningen er forskjellig fra park til park. I Dyreparken handler det mye om dyrevelferdsstudier og atferdsstudier. Vi er vertskap for studenter fra ulike utdanningsinstitusjoner og er involvert i avgangsprosjektene til dyrevelferdsstudenter. Vi gir også økonomisk støtte for å øke forståelsen av atferden til dyrearter i naturen. Vi dokumenterer også i ZIMS, som er en kilde som brukes globalt for informasjon om dyr. I tillegg obduserer vi alle dyr som dør, og vi deltar i ulike studier om stress. For tiden pågår det et forskningsprosjekt om hvordan dyr oppfatter omgivelsene sine i forhold til strukturen på netthinnen og hjernen, der Parken Zoo er en av samarbeidspartnerne til Dr. João Paulo Coimbras fra University of the Witwatersrand i Sør-Afrika.

Utdanner dyreparker besøkende?

Utdanning er en av de viktigste oppgavene til en dyrepark, og det skjer på mange forskjellige måter. I alt vi gjør og alt vi kommuniserer, fletter vi inn aspekter som at dyr er truet, hvorfor de er truet, hva du selv kan gjøre og hvorfor vi bør gjøre det.

For den allmenne besøkende innebærer dette offentlige omvisninger, skilting, møter med ansatte, nettsider og sosiale medier.

Vi tar hvert år imot skoleklasser, praktikanter og bookede arrangementer fra privatpersoner og bedrifter. Opplæringen vi gir til skolene, er knyttet til læreplanen. En av våre største opplæringssatsinger er i samarbeid med Eskilstuna kommune, Eskilstuna Energi och Miljö og Kommunfastigheter. Du kan lese mer om dette fantastiske og unike konseptet her, Eco Friends.

 

Skal dere gjeninnføre noen dyr i deres naturlige miljø?

Reintroduksjon skjer ikke direkte gjennom den enkelte park, men gjennom European Zoo Associations bevaringsavlsprogram som den er involvert i. Vi har tidligere reintrodusert individer av arten hønsefrosk. Av de prosjektene vi er involvert i, er de nærmeste artene for tiden den kritisk truede amurleoparden og også den kritisk truede egyptiske landskilpadden. Det er imidlertid ikke klart fra hvilken institusjon individene vil bli satt ut. De fleste prosjektene har ennå ikke kommet så langt, men det er et mål som ligger lenger frem i tid, ettersom det krever politisk og økonomisk støtte, oppslutning fra lokalbefolkningen, utdanning og fremfor alt en endring i menneskelig atferd for å redusere de eksisterende truslene. I bevaringsarbeidet er det viktig å tenke langsiktig og ha en plan for fremtiden. I mange tilfeller har naturlige habitater gått tapt i et omfang som er for stort til at det er mulig å sette dem ut igjen.

De fleste bevaringsprosjekter har tilknyttet in situ-organisasjoner som de samarbeider med. Det kan dreie seg om å bidra med forskning, opplæring, kunnskap, økonomisk støtte, informasjonsformidling osv.

Et av prosjektene våre er gjeninnføringen av kjempeoteren Nanay i naturen i Argentina.

NANAY ANKOMMER ARGENTINA FOR Å DELTA I GJENINNFØRINGSPROSJEKTET FOR KJEMPEELVEOTER

Nanay ankommer øya San Alonso i Iberá-parken, Corrientes, Argentina - YouTube

Ariranha ankom Iberá Park - YouTube

SPENNENDE NYHETER: TRE GIGANTISKE ELVEOTERUNGER BLE FØDT I IBERÁ PARK! - YouTube

Er arter i ferd med å dø ut?

Ja, dessverre! Ingen vet hvor mange arter som utryddes, men det er minst 200 arter hvert år, sannsynligvis langt flere. I dag er over 35 500 arter truet av utryddelse. Det er 28% av alle arter som er vurdert av International Union for Conservation of Nature (IUCN).

Dyreparkenes arbeid har reddet livet til flere arter gjennom deres arbeid. I dag finnes det flere arter som har overlevd selv om de en gang var utryddet fra naturen, arter som ikke ville ha eksistert hvis dyrehager ikke hadde eksistert. Noen arter finnes bare i dyreparker, mens andre har blitt reintrodusert i naturen.

De artene som er utryddet fra naturen, er klassifisert som EW (Utdødd i naturen).

Przewalskihest, svartfot ilder, kalifornisk kondor, arabisk oryx, mink og rød ulv er noen eksempler på arter som ikke lenger er klassifisert som Utdødd i naturen (EW) takket være bevaringsavlsprogrammer. I den nåværende situasjonen 77 arter er klassifisert som EW, Det finnes flere arter, blant annet sabeloryx og davidshjort. Flere av disse er gjenstand for bevaringsavl i dyreparker eller lignende institusjoner, og reintroduksjon er igangsatt for seks av disse artene (2018).

Dyrehagenes arbeid er én faktor i arbeidet med å bevare det biologiske mangfoldet. Mye mer må gjøres, i stort og smått, av både organisasjoner og enkeltpersoner. Her finner du tips om hva du kan gjøre for å engasjer deg for en bærekraftig fremtid.

Spiller det noen rolle om arter utryddes?

Noen ganger kan det være vanskelig for oss å forstå konsekvensene av at en art er utryddet. Naturen er kompleks, og i mange tilfeller har vi ikke sett konsekvensene før det er for sent. Filmen Hvordan ulver forandrer elver er en omfattende og forklarende film om hvordan et helt økosystem påvirkes når en art forsvinner, eller i dette tilfellet gjeninnføres. En art, rødulven, som har blitt bevart takket være innsatsen til dyrehager og deres avlsprogrammer for bevaring av arten.

 

HVORDAN BEVARE ARTER?

Bevaring av truede dyrearter gjøres på ulike måter. En av dem er gjennom avlsprogrammer, som har som mål å opprettholde en sunn bestand av truede dyr i dyreparker med høyt genetisk mangfold og god velferd. Det drives også forskning for å øke kunnskapen om og velferden til dyrene, og det drives folkeopplysning om miljøspørsmål med sikte på å endre folks atferd, ettersom det er vi mennesker som er årsaken til at dyrene er truet. En del av opplæringen skjer gjennom rekreasjon, opplevelser og nærkontakt med dyrene, der husdyrene også spiller en viktig rolle for at folk skal utvikle respekt og empati for dyr og natur, noe som er et viktig grunnlag for fremtidig miljøbevissthet.

De fleste av artene som lever i Parken Zoo er en del av en eller annen form for bevaringsavlsprogram, og de fleste av dem er klassifisert som utrydningstruede eller nær truede.

GJØRES ARBEIDET BARE I DYREHAGEN?

Når du jobber med naturvern, jobber du vanligvis både ex situ og in situ. Ex situ innebærer å gjennomføre bevaringsaktiviteter utenfor dyrenes naturlige miljø, for eksempel i dyreparker. Prosjektene bidrar til å støtte in situ-arbeid på ulike måter. Det kan være økonomiske bidrag, opplæring, forskningsresultater, arbeidskraft osv.

Et langsiktig mål er også å kunne bidra med å sette ut individer fra parker i naturen, enten det dreier seg om flere hunner, hanner, unger, nye gener eller i områder der dyrene allerede er utryddet. Dette er påbegynt i noen prosjekter, men de fleste prosjektene har ennå ikke kommet så langt på grunn av de massive miljøødeleggelsene og alle truslene mot dyrene og deres hjem.

Hvor kommer dyrene fra?

Det finnes ulike populasjoner i bevaringsarbeidet. De ville populasjonene og en dyreparkpopulasjon som fungerer som en genetisk forsterkning til den ville populasjonen. Dyrene i dyreparker er ikke tatt fra naturen, men har levd i parker i mange generasjoner. De er likevel fortsatt ville dyr, og det arbeides hele tiden for at de skal kunne utøve naturlig atferd, ha et miljø som ligger så nær det ville som mulig og ha en stor variasjon i hverdagen. Det finnes unntak der ville dyr har blitt konfiskert i tollen som et ledd i kampen mot handel med utrydningstruede dyr eller i ekstreme krisesituasjoner der alle ville individer står i fare for å bli utryddet. I slike tilfeller kan det finnes viltfødte dyr også i dyreparker.

 

Kan dyr leve et naturlig liv i en dyrehage?

Når det gjelder dyrenes evne til å utføre naturlig atferd og deres velferd, er målet alltid å gi dyrene et så naturlig miljø som mulig, slik at de kan utføre naturlig atferd, gi dem valgfrihet og sikre deres høye velferd. Berikelse og variasjon i hverdagen er en del av de daglige driftsrutinene, og det forskes kontinuerlig for å forbedre kunnskapen om artene og deres velferd. Noen atferder er lettere å assimilere enn andre. Rovdyr kan for eksempel ikke drepe og spise byttedyr, fordi det er i strid med svensk lov å fôre dem med levende byttedyr. Da må man finne andre måter å få dem til å jakte på, spise lenge og bruke muskler, klør og tenner skikkelig. Det kan dreie seg om ulike former for tautrekking, fôring med fiskestenger eller ulike typer fôringsinnretninger. Plassen i en dyrehage kan heller ikke sammenlignes med den i naturen, men også her har man innsett at et dyr som har det det trenger, ikke nødvendigvis trenger like mye plass som i naturen. Et dyr i naturen har som regel store områder fordi det må ha alt det trenger, en partner, mat, vann, ly osv. Derfor er det utrolig viktig med riktig innredning og berikelse i innhegningen.

 

MÅ EN DYREHAGE HA BESØKENDE?

Besøkende er utrolig viktige for en dyrepark av flere grunner. Som besøkende er du med på å holde parkene i drift for å ta vare på og beholde truede arter og delta i bevaringsprogrammer. Selv om vi hadde hatt økonomisk mulighet til å holde dyreparkens bestander av de truede artene som en genbank uten besøkende, ville vi likevel valgt å være en offentlig park fordi man ellers går glipp av hele bevisstgjøringsbiten. I tillegg til bevaring av truede arter er et annet utrolig viktig formål med dyreparker å spre kunnskap og skape bevissthet om miljøspørsmål og bidra til å skape den atferdsendringen som faktisk er nødvendig for å bevare det truede biologiske mangfoldet. Dyrene er truet på grunn av oss mennesker, hvordan vi lever livene våre og hva vi forbruker. Også her spiller dyrene en utrolig viktig rolle for å skape fascinasjon og kjærlighet, og for å minske avstanden mellom mennesker og dyr som i dag er altfor stor. Vi ønsker at mennesker skal møte dyr, få minneverdige opplevelser og lære mer for å skape et livslangt engasjement, men selvfølgelig alltid på dyrenes premisser.

 

Hvorfor har du en fornøyelsespark?

I tillegg til dyreparken har Parken Zoo også flere andre aktiviteter knyttet til parken som fornøyelsespark, camping, restauranter, artister, maskoter, lekeområder, bading m.m. Disse er der for å tilby en fantastisk totalopplevelse, være en attraktiv turistattraksjon og tilby en høy kvalitet for våre besøkende og gjøre destinasjonen mer interessant. På denne måten når vi også besøkende som kanskje ellers ikke ville valgt å komme. Som besøkende er du med på å hjelpe oss som dyrepark med å bevare de truede artene, uavhengig av hvorfor du velger å komme til oss. Vi når også ut med vårt budskap om naturvern til mennesker vi ellers aldri ville ha nådd. Det er mulig å kombinere moro og opplevelser med bevaring av truede arter uten at det går på bekostning av dyrevelferden.

 

HVOR MANGE BESØKENDE HAR DU?

I løpet av sesongen har vi rundt 200 000-250 000 besøkende. I tillegg kommer alle de som besøker oss gjennom våre pedagogiske aktiviteter, som skoler, bedrifter og bestilte arrangementer utenfor åpningssesongen.

 

Hvor mange dyr har du?

Parken er hjemsted for rundt 350 individer (unntatt insekter og fisk) fordelt på 51 arter (2025).

 

HVORFOR FINNES DET HUSDYR I DYREPARKER?

I Parken Zoo har vi en relativt stor husdyravdeling hvor vi jobber mye med å skape respekt, forståelse og empati for dyr. I dag er mange mennesker distansert fra dyr og natur, noe som gjør miljøarbeidet vanskelig, og vi har mange besøkende hos oss som aldri kommer i kontakt med dyr ellers. Å bygge ned avstanden mellom dyr, natur og mennesker er en viktig del av miljøvernarbeidet. Blant husdyrene jobber vi også med å øke kunnskapen om dyrenes atferd og behov for å bedre velferden til kjæledyrene som bor hjemme hos våre besøkende. En annen del av arbeidet vårt med husdyrene er å delta i bevaringen av husdyrraser for fremtiden med besetninger i genbanken, som for eksempel Mellerudkaninen, som er en truet landrase med en rolle i selvforsyningen. De husdyrene som ikke flyttes eller reddes for fremtidig avl, slaktes og fôres til rovdyrene våre. Slakting av husdyr skjer i fred og ro i deres hjemmemiljø. Oppdrett og slakting av husdyr gir Parken Zoo kontroll over dyrets velferd gjennom hele livssyklusen.

 

HVORDAN BESTEMMER DERE HVILKE DYR SOM SKAL VÆRE I PARKEN?

Det foreligger en artsplan basert på dyreparkens hovedmål. Her spiller trusselsituasjonen og det generelle behovet innenfor og anbefalinger fra European Zoo Association en stor rolle. For noen arter kan det være et stort behov for plass, mens andre kan være overrepresentert. Man ser også på aspekter som parkens erfaring, parkens ressurser i form av fasiliteter, personale, økonomi, hvordan arten trives i det eksisterende klimaet osv.

 

ER DYREPARKER VIRKELIG VIKTIGE TURISTATTRAKSJONER FOR Å BIDRA TIL BÆREKRAFTIG UTVIKLING?

Ja, av flere grunner. Dyreparker sitter på mye kunnskap på feltet og har et enormt potensial til å opptre som eksperter nettopp for å påvirke media, politikere og samfunnsborgere, bidra med forskning for å øke kunnskapen i bevaringsarbeidet, men også økt velferd for dyrene. Ved å fungere som en turistattraksjon og samarbeide med skoleverdenen når man også ut til mennesker man ellers ikke ville nådd.

 

Hvorfor kan vi ikke bare bevare truede arter i naturen?

I dag ødelegger mennesket dyrenes naturlige miljø gjennom avskoging, fragmentering, overbeskatning, jakt og spredning av sykdommer. Masseutryddelse finner sted, og flere dyrearter blir utryddet fra planeten hver eneste dag. I mange tilfeller har de naturlige leveområdene forsvunnet for mye, det er rett og slett for få naturlige leveområder igjen. Gitt den kritiske situasjonen er det ikke nok å sette inn tiltak i dyrenes hjemområder - vi må jobbe på flere fronter for å forhindre katastrofen. Dyrehagenes rolle er å beskytte og bevare truede arter ved å sikre deres overlevelse.

 

Hva er ”overskuddsdyr”?

For å bevare en art er det nødvendig med mange friske individer med stor genetisk variasjon. For å oppnå dette må det foregå avl. Det er ikke mulig å kontrollere nøyaktig hvor mange unger som blir født i hvert kull, hvilket kjønn de har, om de er friske og om de overlever til reproduktiv alder. Derfor må vi sørge for at vi har det antallet individer vi trenger for å drive bevaringsprosjektet. Det betyr at det noen ganger vil være flere dyr enn det eksakte antallet som kan innpasses i programmet. Disse dyrene omtales i bevaringsarbeidet som ”overskuddsdyr”. Det betyr ikke at individene på noen måte er mindre verdifulle, men at genene deres allerede er representert, og at avl for dem ikke prioriteres. Vi bruker derfor ikke begrepet ”overskuddsdyr”.

Det er også viktig å understreke at dyr har en sterk drift til å reprodusere seg, og at paring og oppfostring av unger er en av de sterkeste driftene de har. Reproduksjon er en naturlig atferd som øker dyrevelferden. Vi ønsker derfor at dyrene våre skal ha mulighet til det, men ikke fritt og ukontrollert.

HVA SKJER MED DYRENE SOM IKKE KAN OMPLASSERES?

Dyreparker gjør alt de kan for å sikre at dyret får et godt liv, selv om det ikke er en del av bevaringsprosjektet. Da finnes det ulike alternativer. I mange tilfeller blir individet værende i parken hvis den samarbeider med gruppen det ble oppdratt i. I andre tilfeller kan individet flytte til en annen dyrepark som holder samme art og har plass.

Det finnes måter å kontrollere avl på, noe som selvfølgelig også gjøres. Disse inkluderer prevensjon, kastrering, å holde hunn- og hanngrupper atskilt osv., men disse metodene er ikke uproblematiske og kan påvirke dyrene både fysiologisk og atferdsmessig, og de kan skape stress og ha en negativ innvirkning på dyrevelferden. Derfor må beslutninger om avl alltid tas med stor omhu, beslutninger som ofte er vanskelige å ta, men som er nødvendige for at vi skal kunne utføre denne typen bevaringsarbeid. Beslutningene varierer fra art til art og fra individ til individ, og er basert på at dyrene skal ha det så bra som mulig, og at arten skal kunne fortsette å eksistere og være frisk. Det finnes svært lite forskning på prevensjon for ville dyr, så det er alltid usikkert å bruke det. For eksempel risikerer våre kritisk truede Visayan-vortesvin permanent infertilitet hvis de ikke får reprodusere seg kontinuerlig, noe som vil være ødeleggende for en allerede sterkt truet art hvis ikke utslakting brukes som et populasjonsverktøy.

Er selfies med dyr virkelig ok?

Det er veldig populært å ta selfies med dyr, spesielt når man er på reise, men også når man besøker dyreparker. I utgangspunktet er dette en positiv fascinasjon og interesse for dyr, men risikoen for at dyrene kan komme til skade er stor, så vi vil gi deg noen viktige tips du bør ta hensyn til før du tar bildet.

• Krypskyting og ulovlig handel med dyr er en stor trussel mot mange arter i dag. Mange dyr blir fanget, dopet ned og mishandlet for å brukes i turistindustrien. Bidra aldri til dette. Vær alltid kritisk og forsikre deg om at dyret ikke har blitt skadet eller fanget inn fra naturen.
• Tving aldri et dyr til å komme til deg for å bli fotografert, selv om det er et tamdyr. Ta gjerne bilder, men det må være på dyrenes premisser!
• Folk fascineres og engasjeres av dyr. Benytt anledningen til å spre det viktige budskapet om dyrenes truede situasjon og viktigheten av at mennesker endrer atferd når du deler bildet ditt med andre.

Tjener du penger på dyreunger?

I media fremstilles dyreparker av og til som om de avler opp dyreunger i markedsføringsøyemed. Dette er selvsagt ikke tilfelle. Vi offentliggjør gjerne fødsler av dyreunger fordi vi er stolte av arbeidet vi gjør og av avlssuksessen, men vi offentliggjør fødslene på grunn av situasjonen dyrene lever i og truslene artene står overfor. Å markedsføre ungene som blir født, er ikke det samme som å føde unger for å markedsføre dem. Det er svært kostbart å holde utrydningstruede dyr, og som besøkende bidrar du økonomisk til dette viktige arbeidet.

AVLIVER DERE DYRENE?

I tilfeller der det ikke finnes noen annen løsning, kan dyret bli avlivet. Det er viktig å understreke at dette ikke er en lettvint avgjørelse, men en som er nøye overveid og en siste utvei! Dette skjer når individet naturlig vil forlate foreldrene for å finne sin egen partner. På det stadiet blir ungen avvist av foreldrene, og det er naturlig at den forlater dem. Vi følger Jordbruksverkets forskrifter som regulerer hvordan avlivingen skal skje, så raskt som mulig uten å utsette dyret for unødvendige lidelser.

Det avlivede dyret tjener også et formål i naturvernarbeidet ved at det alltid obduseres, for å øke kunnskapen og bidra til forskning og utdanning. Hvis det er et husdyr som er avlivet, bruker vi det som fôr til rovdyrene våre, noe som er en god måte, når muligheten byr seg, å få slaktet i nærheten av gården og ikke bruke unødvendig transport. Vi har også god kontroll på hvordan dyret har levd.

 

BLIR DU TRIST NÅR ET DYR DØR?

De av oss som jobber tett med dyr, bygger opp et forhold til dem. Det betyr at døden eller avlivingen av et dyr noen ganger kan være svært vanskelig. For mange mennesker føles døden både fremmed og skremmende. Vi er der når livet starter for mange dyr, og vi er der når livet tar slutt. Døden blir en naturlig del, om enn vanskelig. Det er imidlertid viktig og nødvendig å ikke la følelser påvirke beslutninger om dyrs velferd eller artens overlevelse, eller å beholde et individ av egoistiske grunner på bekostning av dyrets velvære. Noen ganger er det beste for både dyrets velferd og artens overlevelse å bli avlivet.

Dokument
Alle parkene som er tilknyttet EAZA, arbeider i henhold til en bevaringsstrategi.

Det europeiske zoologiske selskap (EAZA) sin avlingspolitikk.

Det svenske Jordbruksverket bestemmelser.

Vi samarbeider med:

Etikk, moral og dyrs frihet

Vi erkjenner at mange mennesker synes det er vanskelig å forholde seg til at dyr blir drept, og at dyrs død vekker mange følelser. Igjen, dette engasjementet for dyr er utrolig viktig, og vi trenger flere mennesker som jobber for å holde arter i live.

Det er imidlertid viktig å skille mellom ens egne følelser for dyr og avliving og hva som er det beste alternativet for dyrets velferd og artens overlevelse. Hvis man for eksempel fjerner dyrs evne til å reprodusere seg bare for å sikre at man ikke havner i en situasjon der man må avlive friske dyr, vil det ha en negativ innvirkning på dyrevelferden og bevaringsprogrammer for avl, og det vil gå på bekostning av artens fortsatte eksistens.

Et dyr som har blitt drept, skal behandles etisk og respektfullt, men et dyr som ikke er i live, skal ikke lide eller tortureres.

Det er også viktig å skille mellom dyrs frihet og dyrevelferd. Når vi snakker om dyrevelferd, refererer vi til dyrets livskvalitet. I mange tilfeller refereres det til velferd i form av de fem friheter, som omfatter dyrets frihet til å utføre naturlig atferd og få dekket sine behov og evner, frihet fra tørst, sult, sykdom osv.

Dyrefrihet og dyrevelferd går ikke alltid hånd i hånd. Vi mener at bevaring av utrydningstruede dyr i dyreparker er viktig og nødvendig, og at det er mulig å opprettholde et høyt nivå av dyrevelferd i dyreparker med mulighet for å utføre naturlig atferd, i noen tilfeller høyere enn i naturen.

Både dyrs frihet og dyrevelferd er viktige aspekter å ta hensyn til, og det ene trenger ikke å utelukke det andre, men det er viktig å skille mellom og forstå betydningen av disse begrepene. Det finnes flere ulike etiske tilnærminger til dyr og deres velferd. Her kan du lese mer om de ulike tilnærmingene og finne ut hvilken tilnærming du har. 

Vi som jobber i dyreparker har et utrolig engasjement og kjærlighet for dyr og for miljøspørsmål, og vi har også mye kunnskap om temaet. Vi jobber der fordi vi brenner for disse spørsmålene. Dyreparker har utdannet dyrepassere, zoologer, etologer, biologer, miljøvernere, veterinærer osv. som aldri ville jobbet i en bransje som ikke brydde seg om dyrevelferd.